Roar Andre Østrem

Kjære Roar! Utrulig sårt å tenke på at du ikke lengere er med! Hvis latter forlenger livet, ja da har du forlenget mange liv. Vil alltid huske deg som en person med humor, glimt i øyet og gode replikker. I en slik stund kommer minnene, de gode og varme minnene, fra en barndom sammen med deg, som alltid var med.!! Føler nå også at du var litt min lisjbror, da jeg trur jeg tilbringte 80% av min barndom på Bakkehell, og mamma måtte komme og true med risbuska for å få meg hjem. Husker noen frivillige og noen ufrivillige turer til Langdalshågen, Marianne, du og jeg med mat i kurven på kosetur, helt til vi ble oppdaget og vi hørte aloen av din mor, og vi skjønte at her skulle du IKKE ha vært med! Turer med Pirion, og mange kaffe/ vaffelturer, hvor voksne og vi barna koset seg, og det var alltid godt og varmt. På vinteren lå vi sammen i snøen, hørte og så på Nordlyset, det var så fint at vi glemt å gå på do så vi tissa i buksa. Så kommer juleminnene, hvor dere alltid hadde det fineste juletreet og de beste juleselskapene, hvor mat, latter og lek stod i fokus.Tampen brenner og min båt er lastet med, hvor Alf avslutter med at det var no bra arti at det var arti. Takk Roar for mange gode, varme og artie barndomsminner , som alltid vil være med! Lyser fred over Roars minne Ellen.

Kjære onkel Roar, Du vil alltid bli husket for ditt gode humør og varme vesen. De utallige turene til Kvina hadde aldri blitt det samme uten turene til Sakrana-plassen og fisketurene sammen med deg, Nina, Mathias og Martine. Du hadde alltid et smil eller en god historie på lur, alltid god å ha i nærheten. Et hjerte av gull rett og slett, og en ordentlig kjernekar. Derfor er det utrolig trist at du nå har gått bort. For meg vil jeg alltid forbinde Kvina med deg, så jeg vet at neste gang jeg vender nesen nordover vil det føles rart. Som om det er noe som burde være der, men ikke er der lengre. Derfor går mine tanker mest til dine aller nærmeste, som kjenner på dette akkurat nå. For dem vil alt føles rart nå og kanskje livet litt blekere. Men jeg håper at de gode minnene av deg gjør disse dagene litt lettere og det at du alltid finnes deres hjerter gjør livet i denne tunge tiden litt lysere. Hvil i fred kjære onkel Roar

Kjære Roar. Idag er det den dagen vi ska si forvel. Det var ikke mange år vi fikk bli kjent med deg. Men nok for att ungene fikk kalt deg for «bestefar». Uansett kor syk du var så var du glad i di å di var glad i deg. Når du mistet håret så tok du av det hodeplagget å sa med humor att du hade fådd en ny sveis, når man sport korsn du hadde det så sa du det går no.Du blir savna for alltid. På kort tid vi vart kjent med deg så skrev du ditt navn i våre hjerter. Vi kommer alltid att minnes så god du var. Hvil i fred kjære Roar.

Kjenner nesten lukta av julestua til tante Reidun og onkel Alf. Stemningen var god rundt kaffebordet der vi lekte "Min venn"tradisjon tro i mange av barneårene mine.Du Roar og Kolbjørn erta tante litt med at dere gjerne skulle hatt mer kaffebrød på bordet. Latteren satt løst disse romjulskveldene, ei bekymringsløs tid for oss barna. Tenker med takknemlighet på hyggelige treff og familiefeiringer sammen. I senere år gode samtaler om livet myke og harde sider. Det var vondt å se deg plages med sykdom. Ufattelig trist at du er borte. Leken "Min venn" går jo ut på å forklare en person uten å si navnet. Snill, kvikk, blid, sporty, genuint interessert i andre, god med elektrisitet, musikalsk, en suveren far, ektemann og bror. Roar, min kjære venn, fred over ditt gode minne Torhild

Det er så trist og rart at du er borte Roar. Mange koselige stunder opp gjennom årene sammen med deg, Nina, Martine og Mathias som venner og gode naboer. Minnene er mange. Mange gode tanker og klemmer til de som er igjen. Hvil i fred kjære Roar ❤️

Det er ufattelig at Roar er gått bort. Veldig trist, selv om vi visste at det gikk den veien. Jeg var mye på Bakkehell, siden jeg og Marianne var og er bestevenninner. Du var jo to år yngre enn oss og liten i vårres øyne. Men så snill og god. Vi fikk deg med på det meste. En gang eller sikkert fler ganger var vi i TH huset i Møllerdalen å smugrøkte. Du, Marianne, Alf , Rune og meg. Vi hadde akkurat fyra på røyken, der så vi han Hans Bjørnø kom og tok oss på fersken. Vi ble livredde og sikkert . Roar var jo minst , han sa at du som er så liten har no slett ikke lov å røyke. Vi vokste til å har mange gander.mimret om akkurat denne episoden. Du var alltig , blid og glad og ikke minst veldig slagferdig. . Og Glimt i øye. Glad og fær på båtturer . Vi tenker på dere i sorgen , kjære Nina, Mathias, Martine og Marianne. Klem fra Turid og Trond. HH

Dæ e så ufattelig at du ikke e ilgmed oss lenger Roar. Du som var den sprekeste, uansett. Vi har hatt mange koselige turer ilagmed deg og Nina —både lange og korte. Det va så lettvint å sende ei melding med— tur idag Svaret kom raskt — kor går vi De beste stunder var ute i naturen, enten på fjellet eller med båten. Kaffe og mat i sekken. Mange verdensproblemer ble løyst på sånne turer. Du hadde alltid ei slående bemerkning — og den kom fort uten betenkningstid. Du vil nok bli sitert ved mange anledninger. Ein stol står tom men du e der likevel. Savner deg. Takk for de gode minner du har gitt oss. Wenche og Johnny. ❤️

Kjære Roar Mitt første møte med navnet ditt var i Postens storhetstid. På 70 tallet hadde vi brevvenner i hopetall. Nina satt å skrev brev, og jeg smugtittet. Jeg leste ikke flytende enda, men stavet meg frem til at min storesøster var forelsket i R-O-A-R. Noen år etter var det et faktum at du ble min svoger. En svoger som kjørte moped til Kvina i all slags vær, senere bil, og en som kunne alt som er vert å kunne. En svoger som tok oss med på fjellturer, båt og fisketurer. Du viste de beste fiskeplassene. En svoger som hadde tid til alle. Du hadde en ro, og var tilstede. Du var en god lytter. En morsom svoger som kom med slagferdige kommentarer, som ga en god stemning i felles lag. En svoger som hadde et stort hjerte for alle rundt seg, og etterlater seg et stort tomrom. Takk for at akkurat du var min svoger! Til Nina, Martine, Mathias, Lena og resten av familien Vi skal stå sammen i sorgen!! Kristin

Det er så uvirkelig at Roar er gått bort.Når jeg tenker på Roar ,er det han med det gode smilet, og glimtet i øyet .Man følte seg bestandig inkludert i ditt samvær.Har så mange gode lyse minner fra barndommens ferier på Tonnes.kan ennå fornemme stemninga rundt kjøkkenbordet,der Roar bidro med historier som ga mang en latterkule.Du var en flink historieforteller. I voksen alder gjenopptok vi kontakten,og vi har hatt mange trivelige stunder med Roar og Nina.Vi hadde en flott båt tur til Rødøy i sommer i et praktfullt vær. At du kom på besøk til oss på hytta i sommer , til tross av hvor syk du var står det stor respekt av. At du klarte å gjøre så mye positivt,og favne om livet,tross sykdom,sier noe om hvilket pågangsmot og styrke du hadde for alle rundt deg.Du vil alltid bli i våre hjerter. Våre gode tanker går nå til Nina,Martine,Mathias,og resten av familien. Vi lyser fred over Roar sitt minne. 05-12-2018.

Alltid blid, alltid omtenksom, man følte seg bestandig velkommen når man var sammen med deg. En mann med et utrolig varmt å godt hjerte har gått bort alt for tidlig. Kommer bestandig til å huske deg veldig godt Roar. Storm klem til deg å alle pårørte rundt deg.

For meg vil du alltid være den personen vi kunne snakke i timevis på forskjellige emner om alt. Alltid klar til å hjelpe og gi gode råd. Vi vil aldri glemme når det var på tide for oss å komme inn i vårt nye hus. De eneste tilgjengelige Internett-leverandørene sendte brev, som informerte oss om at det ikke var mulig å levere det, på grunn av manglende kapasitet. Du sto på vår side og holdt flere samtaler med leverandøren, for å overbevise dem om at dette ikke var sant. Da vi dro til huset den 19. desember, var du der med borskrutrekkeren i hånden, mange små detaljer ble fikset, Internett ble montert, mens Nina og naboene hadde ryddet og rundvasket hele huset. To uker senere mottok vi et brev fra selgeren at det "plutselig" er ledig kapasitet og en montør skal komme på besøk. Dette kan ikke glemmes. Under en hard vinterstorm, mens vi fortsatt bodde i Øresvik, var jeg på vei hjem ifra Tonnes med bilen min. Det var en forferdelig vind og snøfall med null sikt. Så kom jeg inn i en meter dypt snø ved Kvina vatne i en spesiell plass, bomfast, midt på veien. Bilens motor og lys gikk ut. Jeg ringte Roar og etter to minutter kom han og tok meg ut av veien. Vi har nettopp flyttet til Norge, men du var en av de første som ga oss en hånd i begynnelsen når det alltid er vanskelig. Varme tanker til Nina, Martine og Mathias. Vi føler med dere i sorgen. Vi lyser fred over Roar sitt minne!

Roar er gått bort, og et tomrom er igjen. Har mista verdens beste nabo, kompis og samarbeidspartner. Vi skulle ha mange gode år oppi myra, men skjebnen ville det annerledes. Vi har hatt mange gode år i lag med ferier, og prosjekter av alle slag. Både privat og på jobb. Vi utfylte hverandre. Problemer ble alltid løst. Tomrommet etter deg blir vanskelig å fylle. Fred over Roars minne. ❤️

Pappa For meg vil du alltid være han som aldri er kald på hendene. Han som kan sløye fisk i iskaldt vann, børste vekk snø fra vedkubbene uten hansker på, måke vei helt ned til utedoen på hytta uten pause, blåse varm luft ned på mine frosne fingre når vi går en kveldstur på fjellet. For meg vil du alltid være en ertekrok med glimt i øyet. En som er sarkastisk til sin hals, har selvironi, øye for detaljer, hukommelse som en elefant. En estetiker, ja kanskje nærmest en kunstner, i alle fall den måten du husker og ser verden på; du legger merke til luktene, lydene, musikken, følelsene. For meg vil du alltid være en nostalgiker, en romantiker, en tenker. For meg vil du alltid være han den sterke, han som kan bygge de høyeste tårn av duplo, løfte meg høyt over hodet og snurre meg rundt som en fjær. Han som løfter alle koffertene alene, går ut og dytter bilen med oss sittende inne i den, han som alltid vil redde oss, beskytte oss og som går i døden for oss med åpne øyne. Jeg vet at du har vært kald på hendene lenge nå, at du har følt deg svak og ikke som den mest positive i verden. At du noen ganger var trist og følte du ikke kunne være der for oss. Men husk, for meg vil du alltid være han som mamma kjefter på i bilen, den fryktløse, som kjører litt for fort i svingene, men som alltid har stålkontroll og gliser til oss der vi sitter i baksetet. Fordi du skjønner det elskede Pappa, at for meg er det ingen andre, kun deg, som kunne være akkurat min Pappa. Og det gode er, at selv nå når du ikke er her mer, så er du her alltid allikevel. For du er i hele meg, i alle mine celler, i mitt dna. Og jeg er alltid varm på hendene, alltid en håpløst romantisk nostalgiker, en som tenker og spekulerer over livets små og store mysterier og jeg vil også gå i døden med åpne øyne for de jeg elsker. Så takk, for alt du var og alt du har gitt meg. Din datter, Martine

Ca 2 år etter vi kjøpte "Viola huset", sa Roar til oss med glimt i øyan og humor i stemmen, at vi ikke måtte ta det personlig at han og ho Nina skulle bygge nytt hus på Tonnes, og fløtt i fra Kvina. Vi opplevde uansett at vi fikk et godt både nabo og vennskap med Roar og Nina. Det er trist og vite at Roar ikke lenger er her. Våre gode tanker går til Nina, Martine og Mathias og resten av familien. Vi lyser fred over Roar sitt gode minne.

Kjære Roar, lisjbroren min. Så kom dagen, den siste. Etter tre år med kamp mot en fiende som tok i bruk stadig nye våpen. Du opplevde den eine nedturen etter den andre. Hver gang tiltak vart satt i gang - operasjon, cellegift, stråling - ja, så va resultatene negativ. Det va tunge beskjeder for oss alle. Men du var den som viste styrke, stahet og humor. Det va du som fant de riktige ordan når eg ikke visste ka eg skulle si. Roar, lisjbroren min. Eg har mange fine minna fra barndommen. Du va ikke bare lisjbroren, du va ganske liten i tillegg - og i hvertfall MYE mindre enn meg. Da Ellen og jeg sku leke "mor, far og onge" så var du selvfølgelig ungen. Du ble trillet i ei gammel Sweethun barnevogn. Og da var det var ofte kveld, og da skulle ungene legge seg. For da skulle mor og far på fest. Eller skulle rett og slett ha fred. Og da ble jo vi, ganske mektige damene, kvitt deg. Eg elsket å leke med papirdukker, du var mildt sagt ikke like entusiastisk. Men med list og lempe fikk jeg deg med på leken. Og vi laget hus til dukkene på nyinnkjøpt gulvteppe med firkanter. Roar, lisjbroren min. Eg husker hytteturer i påsken på Storvatnet i lånt hytte hos Ragnar på Moa. Vi bar opp sengeklær, skiutstyr, vaskemidler, proviant, påskeduker og sikkert mange andre nødvendigheter for mange dager. Vel oppe gikk første dagen med til at mamma vasket skap, vinduer og gulv, luftet matter og tepper og alt som kunne luftes. Pappa ordna med ved, reparerte vinterens ødeleggelser og gikk ellers til "hånde" for at oppholdet sku bli så bra som mulig. Men du verden for en lykke når kvelden kom og ovnen varma, alt lukta grønnsåpe, kaffen va koka, godsakene sto på bordet og vi kunne spille yatzy. Eg husker blåbærturer til Skagen. Hain Pirion ble lasta med det som trengtes for en heldagstur med blåbærplukking. Vaffelkaka til kaffen, fiskekaker for å lage en lettvint middag på bålet og klær for et event værskifte. Trur du og eg såg mest fram til matpausene. Hain Pirion va også trofast framkomstmiddel til mange turer på auårssjyen på Melfjorden. Så kom ei ny tid. Med pappas nyervervet sertifikat på noen kjøretimer, nykjøpt, brukt Volvo Amazon og nykjøpt brukt firemannstelt starta vi på ferietur for å besøke tante Elly i Oslo. Etter en LANG kjøretur va første stopp og overnatting på Harran. Vi opplevde verden. Campingplassen skulle utforskes og vi mått pass på at ikke dialekten vårres kom for tydelig fram når vi traff nye unger. Når vi kom så langt som til Dombås ble omtanken for dialekten enda bedre ivaretatt. Der ble vi også tilbudt ingefærøl hos de i naboteltet, og mamma sa høflig i fra at vi var nok for unge til å drikke øl. Tror Putte møtte oss og losa oss den siste stykke fram til målet. Roar, lisjbroren min. Du ble større. Papirdukkene ble bytta ut med fotball, moped og gutteting. Karl og Johnny ble dine nære venner og "medsammensvorne " som ihvertfall ikke skulle ha noe med jentene å gjøre. Tror både Karl og Johnny har mange gode minner og historier å fortelle fra ei tenåringstid eg ikke har tilgang til. Roar, lisjbroren min. Mange minner dukker opp når eg skriver. Må begrense meg sjøl. Eg har så lyst å skrive om deg - minnes deg. Eg vil huske deg som den vakre, spreke, stae og humoristiske broren min. Den lille familien på fire på Bakkehell e redusert til en. Det er utrolig trist. Nina, Martine og Mathias. Dokker e min nærmeste familie på Tonnes nå. Du ha fått fred no, lisjbroren min.

Takk for alle gode minner til en eiegod person som alltid stilte opp for oss♥♥ Du vil bli dypt savnet♥♥

Kondolerer så mye til dere alle sammen ♥️ Det var veldig trist å få beskjeden om Roar sin bortgang, .som kom så alt for tidlig. Roar var jo en så sprek og humørfylt person!. Det gjør det ekstra tungt og meningsløst at han ble tatt fra oss så tidlig.. Håper dere klarer å nyte de gode minnene. Tenker på dere Nina, Mathias, Martine og Marianne