Et lys er tent i mormors hus
Et vindu stengt mot vintersus
En gnist av liv på skraphaugen av gapende stå
Rest av et gammelt bål
En dør blir låst i mormors hus
Det siste vers i siste blues
En rynket utslitt kropp skal gå til hvile for godt
Hun var en fredens enke, pyntet i grått
Ingenting har hun fått
Mormors hus er som en blomst i ørken sand
Som en sommerfugl i teknologisk snutt
Mormors hus er som den siste dråpe vann
I en kilde som kun mormor selv, har sett
Et barn har levd, i mormors hus
En mann har hevet fylte krus
En husmor har sett mann og barn bli trette å små
uten å spørre noen eller forstå så hun dem alle gå
Mormors hus er vår samvittighet og skam
Rustne spiker, morkne planker står for fall
Mormors hus kan ikke stå mot tulve glam
Små kontorer, store murer. Tørre tall
Et lys blir slukt i mormors hus
En kvinnes livsverk lagt i grus
Et barnebarn skal fødes på en utbrent ruin
Glemme sin jord å leve i en kabin
Hvem er et menneske og hvem er maskin
Hvem er et menneske
Jeg bøyer mitt hode i sorg, ditt blikk og din stemme er borte, jeg savner ditt nærvær, ditt vesen, jeg skal ikke se deg igjen. Jeg bøyer mitt hode ærbødig for alt du var, hva du gjorde, og det som ga mening til livet, for den som fikk være deg nær. Jeg løfter mitt hode i glede ved minner om deg og din tid. Om din tid blant oss er over, så er du en del av mitt liv.
Du vil alltid være i mitt hjerte, kjære mormor!
- Du vil alltid være i våre hjerter
Kjell Arne, Thomas, Cecilie, Elisabeth, Tina og Martine.
Oliver, Marie, Martin, Nikita, Emmeli, Henrik, Nora, Markus, Martin og Isabella.